En vanlig spraydeodorant forlater fabrikken med to helt forskjellige typer karbon med seg. Det er selve aluminiumsboksen, og det er den komprimerte hydrokarbongassen som blir til damp hver gang du trykker på dysen. Den andre delen er et direkte utslipp, ikke et innebygd — det skjer på badet ditt, ikke i en fabrikk flere hundre mil unna. Har du noen gang lurt på hvor stort deodorantens klimaavtrykk i Norge er, er det nettopp der man bør begynne, for en spray og en stift lar seg ikke sammenligne rett fram.

Hvor stort er deodorantens klimaavtrykk i Norge?

Det finnes ikke ett enkelt tall, fordi formatet endrer hele regnestykket. En spray kombinerer det innebygde karbonet i aluminiumsboksen med de direkte utslippene fra drivgassen som slippes ut ved bruk. En stift eller roll-on dropper gassen helt. En påfyllbar applikator legger karbonet på forskudd, i et hus som skal brukes om igjen i årevis — noe som bare lønner seg med vedvarende, gjentatt bruk.

Spray dominerer deodoranthyllen i Norge — og kategoriens karbon med den

Spray er ingen liten del av deodorantmarkedet — det er formatet fabrikkene faktisk fyller mest av. British Aerosol Manufacturers' Association (BAMA), den britiske bransjeorganisasjonen for aerosolfyllingsindustrien, har rapportert at britiske fabrikker fylte 754,8 millioner bokser i løpet av ett enkelt år innenfor kategorien deodorant, antiperspirant og body spray, der rundt 60 % av produksjonen gikk til eksport. Den produksjonsskalaen sier omtrent hvor kategoriens produksjonsavtrykk konsentreres.

Drivgassen er den delen få tenker over. De fleste spraydeodoranter bruker en blanding av butan, propan og isobutan — hydrokarbongasser lagret under trykk og sluppet ut som en fin tåke ved hvert trykk. I motsetning til boksen, som bærer innebygd karbon fra gruvedrift og produksjon lenge før den når hyllen, er drivgassen et direkte utslipp i det øyeblikket du bruker produktet. Ingenting av dette gjør spray uforsvarlig — karbonet deres sitter rett og slett dels i fabrikken og dels på badet ditt.

Hvor karbonet i en deodorant faktisk kommer fra

Tar man et hvilket som helst format fra hverandre, sitter karbonet fem steder:

• Råvarer — aluminium til bokser og metallapplikatorer, plast til lokk og hus, pluss alt som ligger i selve formelen.
• Produksjon av emballasje — aluminiumsbokser er særlig karbonintensive å lage, siden smelting av primæraluminium fra malm er en av de mest energikrevende prosessene innen forbruksvarer.
• Drivgass — kun spray. Et direkte utslipp som skjer ved bruk, ikke et som er bakt inn på fabrikken.
• Transport — spray og væsker er tunge og plasskrevende å frakte, og hvert gram emballasje reiser fra fabrikk til lager til hylle til bad.
• Avfallshåndtering — aluminiumsbokser gjenvinnes godt gjennom den kommunale innsamlingen, mens applikatorer av blandede materialer ofte ikke gjør det.

Aluminiumspoenget skjærer begge veier. Gjenvinning av aluminium bruker rundt 95 % mindre energi enn å framstille det fra rå malm, ifølge International Aluminium Institute — og det er nettopp derfor en boks' etterliv betyr nesten like mye som hvordan den ble laget.

Spray, stift, roll-on eller påfyllbar: en balansert sammenligning

Ingen av de fire vanlige formatene er fri for avveininger, og det er verdt å motstå fristelsen til å kåre én vinner.

Spray bærer drivgassens direkte utslipp pluss en karbonintensiv boks — men spray er samtidig formatet produsentene har brukt mest penger på å kutte utslippene fra. Unilevers redesign med komprimert boks, rullet ut på seriene Sure, Dove og Vaseline, kuttet det rapporterte klimaavtrykket per boks med opptil 25 %, brukte opptil 25 % mindre aluminium per boks og fjernet anslagsvis 35 % færre lastebiler fra veiene, fordi mindre bokser pakkes tettere på en pall. Tallene ble rapportert av Cosmetics Design Europe, og de samme tallene ble uavhengig omtalt av annen bransjepresse den gangen.

Stift og roll-on dropper drivgassen, så det oppstår ingen topp av direkte utslipp ved bruk. Avtrykket deres ligger nesten utelukkende i plasthylsen og transporten av den — og det meste av den emballasjen er engangs.

Påfyllingssystemer — Lifelong inkludert — prøver å løse engangsemballasjeproblemet ved å beholde huset i årevis og bare bytte innholdet. Det flytter samtalen fra «hvordan ble dette laget» til «hvor mange ganger blir det brukt om igjen», og det fortjener ærlighet med én gang.

Har en påfyllbar applikator virkelig lavere klimaavtrykk? Det ærlige svaret

Dette er delen bærekraftsmarkedsføring vanligvis glir forbi. En aluminiumsapplikator bærer merkbart mer innebygd karbon på produksjonstidspunktet enn et enkelt plastlokk til en spray eller et stifthus, fordi aluminium er nettopp det energikrevende materialet som ble beskrevet ovenfor. Et påfyllbart hus blir først det klimamessig beste valget når det har vært brukt om igjen nok ganger til å nedbetale den forskuddsgjelden — det starter ikke i føringen.

Vi har ikke noe uavhengig verifisert tall på nøyaktig hvor mange påfyllinger det krever, og vi sier heller det enn å finne på ett. Det avhenger av andelen gjenvunnet aluminium, av energimiksen i produksjonen og av hvordan huset til slutt håndteres som avfall. Den som gir deg et presist tall av typen «lønner seg etter X bruk» uten å vise regnestykket, gjetter. Det vi kan si med sikkerhet: påfyllbart slår engangs bare ved vedvarende bruk over år — det er ingen løsning man kjøper én gang.

Ett tall bruker vi selv, og det vil vi merke tydelig som vårt eget anslag og ikke som uavhengig forskning: vi beregner at frakt av kompakte påfyllingsposer i stedet for et helt nytt hus kutter de transportrelaterte utslippene med rundt 94 % per gjenbestilling, rett og slett fordi en pose er langt lettere enn en hel ny applikator. Det er Lifelongs egen modellering, ikke en tredjepartsstudie — og den hører hjemme her bare med det forbeholdet. Vi har skrevet mer om hvorfor påfyllbart slår bare gjenvinnbart et annet sted.

Hva som faktisk kutter et bads klimaavtrykk mest

Grovt sortert etter effekt, ut fra hvor karbonet faktisk sitter:

• Bruk lenger det du allerede har. Deodoranten med lavest klimaavtrykk er alltid den som allerede står i badeskapet ditt.
• Gjenvinn aluminiumsbokser og applikatorer på ordentlig. Den kommunale innsamlingen håndterer aluminium godt, men bare hvis det havner i riktig beholder.
• Velg et drivgassfritt format hvis direkte utslipp ved bruk er det som bekymrer deg spesielt — stift, roll-on og påfyllbare dropper alle dette.
• Bytter du til påfyllbart, hold fast ved det. Klimaargumentet holder bare med år med gjentatte påfyllinger, ikke med ett kjøp fulgt av en skuff med ubrukte poser.
• Belønn merker som publiserer sine egne tall. Wild, et britisk merke for påfyllbar deodorant, publiserer en årlig rapport om karbonutslipp som følger sitt eget avtrykk — den typen åpenhet er verdt å støtte, uansett hvilket merke som gjør det.

Hvis deponi og plastavfall bekymrer deg like mye som karbon, går teksten vår om plast på deponi og den skjulte klimakostnaden gjennom hvordan de to henger sammen, og oversikten vår over miljøvennlige deodoranter ser forbi karbonet, også på ingredienser og hva som skjer til slutt.

Ofte stilte spørsmål

Hvor stort er deodorantens klimaavtrykk i Norge?

Det finnes ikke ett enkelt verifisert tall, fordi det avhenger av formatet. Spray kombinerer innebygd karbon fra aluminiumsbokser med direkte drivgassutslipp ved bruk; stift og roll-on unngår drivgassen, men bærer fortsatt karbon fra emballasje og transport; påfyllingssystemer legger karbonet på forskudd i et gjenbrukbart hus som først lønner seg over gjentatt bruk.

Er spraydeodoranter verre for miljøet enn stift?

Spray har en ekstra kilde til direkte utslipp — drivgassen — som stift og roll-on ikke har. Men produsentene har også investert tungt i å redusere boksstørrelse og aluminiumsbruk, så sammenligningen er mindre ensidig enn den ser ut ved første øyekast.

Har en påfyllbar deodorant faktisk lavere klimaavtrykk?

Først når den har vært brukt om igjen nok ganger til å veie opp for det høyere innebygde karbonet i å lage et varig hus. Det finnes ikke noe uavhengig verifisert tall på nøyaktig hvor mange påfyllinger det krever, så behandle ethvert merkes presise nedbetalingstall, inkludert anslag fra Lifelong, med passende varsomhet.

Hvilken del av en deodorantboks er mest karbonintensiv?

Aluminiumet er vanligvis den mest energikrevende enkeltkomponenten, siden smelting av primæraluminium fra malm krever svært store mengder energi. Gjenvunnet aluminium krever rundt 95 % mindre energi å framstille, og derfor betyr gjenvinning av boksen like mye som hvordan den ble laget.

Hvordan kan jeg redusere deodorantens klimaavtrykk uten å bytte merke?

Å bruke lenger det du allerede har, og å gjenvinne aluminiumsboksen eller applikatoren riktig, utgjør større forskjell enn å bytte format. Å unngå unødvendige husbytter og å velge et drivgassfritt format, hvis direkte utslipp bekymrer deg, er de nest mest effektive stegene.

Lifelong lager en påfyllbar deodorant med to hus-alternativer — en anodisert aluminiumsapplikator bygget for å vare, og et Vibes-hus i gjenvunnet havnær plast gjennom TIDE-samarbeidet vårt — sammen med påfyllinger som kommer i komposterbare poser. Vi påstår ikke at den er karbonfri; ingenting som produseres er det. Vi mener det er en fornuftig og ærlig begrunnet måte å kutte emballasje- og transportsiden av regnestykket på, forutsatt at den brukes slik den er ment — i årevis, ikke som ett enkelt kjøp. Se hele sortimentet på lifelongdeo.com.